Nesen – problemstillinger og sykdommer

Snorking oppstår på grunn av at luftpassasjen i de øvre luftveier blir hemmet. Årsaken sitter forenklet sagt i nesen, kjeven/tungen eller svelget. Snorking er i seg selv en ufarlig tilstand, selv om den kan være sosialt plagsom. Hos noen kan imidlertid snorking være et symptom på såkalt obstruktivt søvnapnoesyndrom, som gir seg til kjenne med pustestopp under søvn og trøtthet på dagtid. Apnoe er pustestopp på mer enn ti sekunder hos voksne, og det aksepteres normalt opptil ca fem stopp per time, avhengig av sykehistorie, lengde på stoppene og hvor mye oksygenmetningen i blodet påvirkes. Dette utreder vi ved en søvnregistrering. Dersom man snorker kraftig og er mye trøtt på dagtid som ikke kan forklares på annen måte, er det indikasjon for en slik registrering.

Behandlingen av snorking retter seg mot årsakene som ofte er en kombinasjon av flere forhold. Ofte dreier det seg om vektreduksjon og økt mosjon, tiltak mot tett nese, store mandler eller at tungen/kjeven faller bakover i svelget når man sover. I enkelte tilfeller kan snorkingen reduseres med et radiobølgeinngrep i ganen.

Behandlingen av søvnapnoe er i prinsippet lik, men avhengig av alvorlighetsgrad. De som er mest plaget, trenger ofte en pustemaskin/CPAP for å bli bra.

Nese-bihuleplager er en vanlig årsak til at voksne og barn oppsøker lege. Plagene gir i mange tilfeller påvirket søvnkvalitet, evt. redusert allmenntilstand og produktivitet både i arbeid og fritid.

De vanligste symptomene er tett nese, sekresjon, trykk/smerter over bihuleregionene og nedsatt luktesans. Dette skyldes oftest kroniske betennelsestilstander som bihulebetennelse, allergi eller overforbruk av reseptfrie nesesprayer, eller anatomiske varianter som synlig skjev nese, skjev neseskillevegg innad i nesen, eller store nesemuslinger.

Undersøkelsen retter seg mot å finne årsaken og rette behandlingen mot denne. Vi ser i nesen, både med et lite spekel og en liten «kikkert», og utfører evt allergitester på mistanke om dette. Hvis vi lurer på om bihulene er delaktige i problemet, supplerer vi ofte med CT av bihulene.

Det blir som regel snakk om å forsøke reseptpliktig nesespray først, men har man allerede prøvd dette i regi av annen lege, går vi ofte direkte videre og diskuterer evt operasjon dersom det er anatomiske forhold i nesen som krever korreksjon for at du skal bli bedre.

Omtrent 25 prosent av befolkningen har allergi eller overømfindtlighet i en eller annen variant. De vanligste allergiene er mot pollen, midd, dyrehår og muggsopp.

Noen er dessuten allergiske mot forskjellige matvarer. Som regel kan man finne ut hva man er allergisk mot gjennom prikktesting eller blodprøver.

Noen reagerer med allergisymptomer når de utsettes for lukter, for eksempel maling eller parfyme, temperaturforandringer, støv, røyk og forurensning. Dette har man ikke tester for å kartlegge. Slike tilstander kalles for ikke-immunologisk overømfindlighet.

Symptomer fra allergi eller overømfindtlighet oppstår i luftveiene, øynene, huden eller fordøyelsessystemet.

Det finnes mange medisiner som er effektive og som har lite bivirkninger. Noen har imidlertid ikke tilstrekkelig virkning av vanlige medisiner. I slike tilfeller kan allergivaksinasjon være et alternativ.

Neseblødning er en veldig vanlig årsak til konsultasjon hos øre-nese-halslege.

Årsaken er i de langt fleste tilfeller små, skjøre kar fortil på neseskilleveggen som sprekker som reaksjon på tørr luft, nesepilling eller irritasjonstilstander fortil i nesen.

Utredningen består i å finne fokus for blødningen samtidig som man vurderer om det er andre forhold som medvirker eller direkte forårsaker blødningene. I enkelte tilfeller kan skjevheter i nesen disponere for uttørring av neseslimhinnen med dertil blødninger. Blodfortynnende medisiner disponerer også for neseblødninger. Meget sjelden finner vi svulster eller andre mer alvorlige årsaker til blødningene.

Blødningene stanses akutt med å klemme på fokus, i nesen betyr det at man legger inn en tampong, evt med blodstillende medisiner på, hvis eksternt trykk ikke stopper blødningen.

(Dersom man klemmer neseborene sammen (som om man setter en klype på den myke delen av nesen) vil man ha 95% av alle neseblødninger mellom fingrene… og da er det bare å holde trykket til blodet har koagulert og tettet sprekken i blodkaret, oftest etter 5-10 minutter.)
Gjentatte neseblødninger behandles hos oss i lokalbedøvelse med å etse/«svi» av de små karene som er årsaken, alternativt «brenne» fokus med strøm-pinsett i mer gjenstridige tilfeller.

Kronisk bihulebetennelse er en meget vanlig tilstand på verdensbasis, og affiserer fler prosent av den voksne befolkningen i den vestlige verden.

Symptomene varierer, men inkluderer forskjellige grader av tett nese, sekresjon, nedsatt luktesans og smerter/trykk over bihuleområdene i pannen og ansiktet. Ofte ser man også grader av påvirket form/almentilstand, snorking og dårligere søvnkvalitet.

Kronisk bihulebetennelse deles inn i to hovedgrupper, med eller uten polypper.

Årsaken til kronisk bihulebetennelse kjenner man per i dag ikke. Utredningen inkluderer undersøkelse for andre tilstander som kan gi liknende symptomer som f.eks. anatomiske skjevheter i nesen og allergi.

Innsiden av nesen og bihulene, samt svelget undersøkes med spekel og skop (liten «kikkert»), ofte supplerer vi utredningen med å ta CT av bihulene også for å kartlegge interiøret i disse ved behov.

Behandlingen rettes mot årsaken, og vil ofte dreie seg om forskjellige reseptpliktige nesesprayer, allergibehandling, eventuelt kirurgisk korreksjon av skjevheter eller trange partier i nesen og bihulesystemet.

Ansiktskader inkluderer ofte nesen, og kan avhengig av traumemekanisme og skadeomfang påvirke nesefunksjonen. En synlig skjev nese puster ofte dårligere enn en rett nese, det samme gjelder betydelige skjevheter innad i nesen.

Akutte neseskader tas oftest hånd om av sykehus. Vi ser som regel de neseskadene som enten ikke har fått behandling, eller hvor man til tross for behandlingen ikke har oppnådd ønsket resultat. Vi utreder og opererer de fleste neseskader og skevheter/anatomiske avvik i nesen.